Jeg - rasisten?

 Jeg, som mange andre ser på meg selv som vennligheten selv, åpen og imøtekommende, ihvertfall de dagene jeg er i godt humør. Og jeg er ihvertfall ikke rasist! Jeg hytter med neven og banner mot TV'en når Sylvi Listhaug spyr ut fremmedhat pakket inn i nøye polert bekymret hvitt besteborger-språk.

Jeg ser at noen av mine brune naboer i Groruddalen havner utenfor samfunnet og ender med å ta valg som kræsjer med normene i det samfunnet vi ønsker oss, noen få enkeltindivider bryter også en lov eller to. Men jeg forsvarer det og forklarer det med at de i utgangspunktet har blitt dyttet ut fra varmen, eller egentlig aldri tatt inn i den, og titt og ofte har de fått klare tegn, hint og beskjeder om at de ikke er, og heller ikke burde være, en del av vårt samfunn.

Og da er ikke følgene så overraskende. For hvilken logikk ligger bak at vi det ene øyeblikket grundig forklarer fattige unge fra østkanten at de ikke er en del av et samfunn og så det neste øyeblikket blir sjokkert over at de da velger å ikke slavisk følge reglene som gjelder i det samfunnet de tydeligvis ikke får være med i?!?

Dette blir som om Sjakkforbundet skulle straffe fotball-spisser for å løpe mer enn en rute av gangen under løkkefotball. Og det rett etter at de har sagt at fotballspillere ikke har lov å være medlem i Sjakkforbundet. For fotballspillerne ville dette bare vært rart. Den gress-sletta de står på har jo ikke ruter engang!

Men der har du meg og mine holdninger. Jeg jobber hardt for å være så inkluderende jeg klarer, og selv om jeg ikke har noen fast partitilhørighet så tror jeg på de sosialistiske verdiene når det kommer til å ta vare på de rundt meg.

Allikevel er vennelista mi på Facebook veldig hvit. Joda det er noen asiatiske og afrikanske navn innimellom, men med tanke på at jeg bor i en bydel med så høy tetthet av "fremmedkulturelle" eller hva politikerne mener er den riktige måten å omtale folk som ikke har minst 6 generasjoner med bleke forgjengere på norsk jord, så er min FB-venneliste overbevisende homogen.

Skyldes det at jeg vokste opp i en by som er en liten grøftekant i skogen hvor det er ekstremt lav tetthet av melaninrike? Nja... Jeg husker godt, eller ihvertfall så godt man husker detaljer fra den gang bursdagsselskapene var ensifrede, at det jeg mener var bygdas første vietnameser begynte i vår klasse på barneskolen, og at han var min beste venn i de årene. Så jeg vokste tydeligvis ikke opp bak en stubbe, selv om Norges beste fotballag sang "Vi er laget fra skogene".

En teori jeg har litt tro på er sosial frykt, ikke frykt for fremmede, men frykt for å drite seg ut. Media minner meg jo hele tiden på at "de" er annerledes enn "oss". Så hvordan skal en voksen mann som er vant til å ha det komfortabelt gå frem for å bli kompis med noen som visstnok er så veldig annerledes enn meg selv? Til det trengs det møteplasser, arenaer hvor alle parter føler seg såpass trygge at man kan ta sjansen på en samtale.

I alle situasjoner her i livet kan man gjøre en faux pas, altså en sosial blunder, å si eller gjøre noe som burde vært usagt eller ugjort. Forskjellen er at i noen settinger er man ikke så redd for dem fordi man vet at man greier å rette dem opp. Det blir for eksempel sagt mye drøyt på en fotball-pub etter en kamp, men alle til stede vet at alle andre til stede er i et tilgivende hjørne, og i verste tilfelle så kan man ringe dagen etter og si "Du, jeg ble visst litt full i går, og sa noe jeg ikke burde sagt..."

Men hvordan skaper man en like åpen og tilgivende stemning for tilknappede nordmenn sammen med noen man tror man ikke vet noe om?
Knekker du den koden tror jeg mange, inklusive undertegnede, hadde strømmet til det du arrangerer.

Men er det en god nok unnskyldning da? -at ingen har laget den møteplassen for meg? Burde jeg ikke lage den møteplassen? Jo, helt klart, men jeg er jo redd for å gjøre feil! Tenk om jeg gjør det på en måte som fornærmer de med en annen kulturell bagasje enn meg selv!
Nei, det blir for skummelt.

Pysa...

Med andre ord så rykker vi trygt tilbake til start, godt innpakket i vår egne homogene bobble.