Winter Solstice 2024

Hvert år, på den lørdagen som faller nærmest vintersolverv, arrangeres kunstfestivalen Winter Solstice. Dette er en festival som varer gjennom hele natten, som viser frem eksperimentell kunst. Det er konserter, malerier, skulpturer, installasjoner, video-verk, kunst-performanser og en god del som faller utenfor disse sjangrene, eller i flere av dem samtidig. Jeg har opplevd alt fra vakre fotografier til en performance hvor ti skuespillere erotisk slikket trappen alle festivalgjengerne brukte til og fra konsertene.

Festivalen arrangeres av Vadaler Forening er på et nytt sted hvert år. Gjestene må melde seg på, og så får de tilsendt årets adresse på festivaldagen. Den kreative arkitekten bak det hele er kunstneren Hanan Benhamar. Hun har vært en del av det offisielle programmet på både Nasjonalmuseet og Munchmuseet, så hun er ingen Hvem-som-helst. Men det hun har gjort som kanskje flest har hørt om er teaterstykket Ways Of Seeing, du vet, det stykket som fikk Bertheusen til å gå fra hengslene og få kjæresten Justisminister Tor Mikkel Vara til å måtte gi fra seg den mest prestisjefylte jobben han noen gang kommer til å ha. De færreste har sett teaterstykket, men herregud så mange som mente noe om stykket. Statsminister Erna Solberg greide ikke engang å beklage sine uberettigede anklager mot kunstnerne etter at domstolene hadde stadfestet at kunstverket ikke var kriminelt eller kritikkverdig fra et juridisk standpunkt.

 

Men tilbake til festivalen. Jeg har hatt gleden av å jobbe på disse festivalene siden 2017. Jeg har hatt flere titler opp gjennom årene, men jeg har stort sett vært en eller annen form for tekniker/produsent. Jeg har fått lov å jobbe med så mange superkreative folk! Det er ikke grenser på hvor mange annerledes tanker, fantastiske tolkninger av livet og samfunnet, og generell grenseløs kreativitet jeg har fått gleden av å fasilitere. Winter Solstice 2024 er litt annerledes. Hvert år er det forskjellige forutsetninger som forsøker å spenne bein på prosjektet, 2024 var ikke annerledes på det punktet, men på grunn av mye rart, inkludert byråkratisk sendrektighet, ble det kun en liten utstillingsdel som var i lokalet fra før, og et hovedfokus på performance. Festivalen fant sted på museet NITJA i Lillestrøm. Der var det rigget en scene med lyd, lys og videoutstyr, og et mindre rom for filmfremvisninger, samt et mingleområde hvor det skjedde sporadiske opptredener gjennom hele natten.

I tillegg ble det som alle tidligere år servert helgrillet lam og en vegetargryte utendørs, og bak NITJA hadde det dukket opp en badstue gjestene benyttet seg av. På et tidspunkt i løpet av natten ble det også fremført en performance av den kvenske artisten Benedict Beldam. Det var sterkt og det var varmt, forråsirresånn.

På hovedscenen var det hele 20 opptredener. Så etter at jeg hadde ordnet de tekniske forberedelsene var det opp til to koffeinhøye teknikere å gjennomføre det hele. det soniske landskapet strakk seg innom blant annet skrikende støy, deilig ambient, folkemusikkinspirerte toner, house, spoken words og perkusive verk, så teknikerne hadde nok å henge fingrene i. Hvis du trengte mer kinetisk input, så kunne du også ta heisen en tur, det hadde Samvær under Tilsün rigget til det elektroniske pingpong-bordet sitt. Bordet og et stort, men eklektisk utvalg bordtennisrackerter er koblet til elektronikk som lager og mixer live, veldig dansbar techno basert på bevegelsene og hendelsene under bordtennismatchen alle kan delta i. Låta gjentar seg aldri, og går nonstop gjennom hele natten.

  Bortsett fra noen mørke, hårreisende flotte konsertopplevelser tror jeg det som satt mest spor var Elin Austbøs installasjon/performance. Det første du legger merke til er lukten, 4 kubikk ferskt høvelspon fyller luften av intens furuhytte- eller sløydsal-feeling. På vandring bortover langs nettingveggen kommer man til en maskert aktør. Men det skjønte jeg ikke ved første øyekast, så jeg sto og stirret og beundret den livaktige teksturen i det som viste seg å være huden til et ekte menneske!
Det kom litt brått på da..

På grunn av personlige grunner fikk jeg ikke deltatt så mye som jeg håpet. Men jeg fikk disse flotte opplevelsene og møtte morsomme mennesker jeg håper jeg møter igjen, for jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å sørge for at det blir et Winter Solstice 2025. Og hvis du har tilgang til en pengesekk eller har masse arbeidskapasitet å tilby i desember så er du velkommen til å hjelpe til. Gratis nattmat loves, og kanskje, skikkelig kanskje, kommer det en opptreden av audiovisuell karakter med undertegnede i løpet av natten