Kunstig kunst-intelligens

 Når du har jobbet såpass mye med utøvende kunstnere som jeg har hatt gleden av å gjøre, så er det en ting jeg har sett gå igjen:

Ønsket om å utnytte dem. Folk ønsker å ha det pent rundt seg, alle vil jo det. Men vil ikke betale for kunst og design. Hvorfor betale 400 kroner for en T-skjorte som er silketrykket av en lokal kunstner når H&M selger skjorter med logoer til 90-talls band som har gått i oppløsning for bare 79 kroner?

Og vi omgir oss med musikk stort sett hele tiden, men kvier oss for å betale artistene for arbeidet deres. Jeg jobbet en gang for en dude som krevde 300,- i døra til et middelmådig arrangement og som insisterte på en bestemt musikk i salen, men når jeg mente at vi måtte betale TONO og så videre så fikk jeg beskjed om å passe mine egne saker. Jeg har jobbet med for mange fantastiske musikere opp gjennom årene til å ignorere all den jobben som ligger bak hver eneste låt. Så jeg fant noe copyright-free musikk og lot det stå til. Jeg tør ikke tenke på hvor mange utesteder og forsamlingslokaler som hadde vært kleint stille hvis det ikke hadde blitt gjort daglige brudd på brukervilkårene til Spotify. Nei, du har ikke lov til å spille fra din private konto i offentlige rom. At Spotify i utgangspunktet er ren utnytting av musikerne gjennom ondskapsfullt avtaleverk får bli en fortelling for en annen gang.

Men, det jeg vil skrive om nå var ikke for å skryte av min moralske overlegenhet. Men snarere det motsatte, nemlig min overlegne dobbeltmoral!

Utover en etisk ukultur blant store mediekonsern som kun bryr seg om aksjeeierne, og ikke de i det verdiskapende leddet, så er en av de tingene som kan rive vekk livsgrunnlaget for mange kreative genier i dag det vi kaller AI-generering. Det er jo ikke faktisk kunstig intelligens, det er bare et program som er veldig å sammenligne lister med data, men det høres liksom tøffere ut med AI, eller KI på norsk da. Skruppeløse AI-startups har satt programmene sine til å analysere store mengder innhold produsert av mennesker innen de kreative fagene, slik at programmet etterpå kan generere innhold som er essensen av innholdet det har blitt vist. Hvis programmet for eksempel har hørt alt av Justin Bieber, kan det på et par sekunder besvare ordren “Lag en Justin Bieber-sang om å vaske bilen” med en lydfil med en fengende pop-melodi om bilvask så fengende at en musikkjournalist lett hadde gitt den sine terningkast uten å ofre muligheten for at dette ikke var unge Bieber en tanke.

Og det er artig nok det, men hvem eier den sangen? Maskinen har jo helt klart stjålet Biebers stemmelikhet. Og grunnen til at Låta ble så dansbar var jo at datamaskinen hadde analysert håndverket til bransjens best betalte musikkprodusenter og kopiert det de har brukt et helt liv på å lære seg. Det finnes i dag folk som kaller seg AI-artister, som ved hjelp av kreative og svært intrikate prompter lager helt drøyt spektakulære bilder. Det krever helt klart høy kompetanse å greie å programmere maskinen til å lage disse bildene. Men det er da altså maskinen som lager bildet, ikke maskinoperatøren, og den eneste grunnen til at maskinen greier det er fordi de som eier maskinen har matet den med originalkunst laget av ekte kunstnere som har viet all sin tid til å skape disse verkene. Og AI-eierne har gjort dette uten å spørre om lov og uten å betale kunstnerne.

Hvis du noen gang har postet en barnetegning fra en niese på Facebook, så er det mesterverket garantert blitt brukt til å lage et nytt bilde på en server et sted nå. Og hverken du eller Emilie (4år) har noe dere skulle sagt, husk at vi kun bryr oss om aksjeeierne, ikkesant?

Og midt i den suppa her kommer jeg dumpende inn. Like elegant som en flodhest i tutu. For med noen få hederlige unntak er alle på denne bloggen AI-generert. “Make a moody cartoon of a superhero in a dark room ….” og så skriver jeg noe jeg tenker passer til hver enkelt bloggposts tema. Veldig ofte tar jeg bildene inn i Photoshop etterpå. Men det fjerner ikke det faktum at jeg poster illustrasjoner kun en illustratør kunne komme opp med uten å betale en illustratør.

Det er forkastelig, jeg veit.

For å forklare, ikke forsvare meg: Jeg startet denne bloggen for meg, ikke for å tjene penger. Jeg ser egentlig ikke for meg at det er mulig å tjene noe som helst på dette, så det er et hobbyprosjekt. Jeg har ganske mange bloggposter jeg har lyst til å skrive, og jeg liker at det er bilder som skiller postene fra hverandre og som gir litt “farge” til tekstinnholdet. Hvis jeg skulle leid en illustratør til jobben så hadde jeg måttet sluttet med andre hobbyer og likevel hadde jeg ikke hatt råd til å betale nok. den logiske bristen min her er altså: Jeg har ikke råd til å kjøpe, så da stjeler jeg (for AI-kunst er tyveri, er det ikke det da?)
Å stjele fordi du ikke har råd til å kjøpe forsvarer jeg 100% hvis det gjelder mat og medisiner, men noen fine bilder til et forfengelig hobbyprosjekt, det greier jeg ikke helt å forsvare. Men, jeg har lyst til å blogge, og jeg har lyst til å ha bilder i bloggen min, selv om jeg ikke er flink til å lage bilder selv. Så hva bør jeg gjøre? Finnes det noen der ute som tegner noe halvfestlig jeg kunne bruke veeeeldig billig? Jeg kunne vært interessert i å diskutere det. Men tviler egentlig på at noen med talent har lyst til å vie såpass mye av sin tid til min blogg. Noen andre idéer har jeg ikke, har du?

Så, inntil videre poster jeg skammelige AI-pastisjer av superhelter og gremmer meg over det.

-legger dere forresten merke til at nesten alle superheltene blir mannlige selv om jeg bruker det kjønnsnøytrale ordet “superhero” i bestillingene mine? Dette er en av svakhetene til denne typen “kunstig intelligens” vi har nå. "Sekretær" eller "Sykepleier" blir alltid en kvinne…