veien mot demokrati og veien mot anarki

 ADVARSEL: Den her er lang, OK?
Jeg har en kompis som kan veldig mye om kommunisme, sosialisme, anarki og demokrati. Og han har forklart meg grundig hva som gjør kommuniske og anarki så likt, på en positiv måte, ikke sånn som amerikanske politikere som knapt vet forskjellen og bruker det som skremmende skjellsord for å forklare hva slags politisk helvete det blir hvis du ikke stemmer på akkurat dem. Noen polariserende politikere i Norge har forsøkt seg på lignende argumentasjon, men har raskt blitt gjennomskuet. For det norske politiske systemet er såpass transparent, ikke perfekt, men såpass transparent at vi kan se hva de forskjellige partiene jobber for å oppnå. Og joda, vi har et parti på Stortinget som har i partiprogrammet sitt at de jobber for å innføre kommunistiske verdier, men vi vet at ingen jobber for å oppnå anarki.
Men foredragene jeg har fått av denne kompisen har vært både interessante og lærerike, allikevel greier jeg ikke på stående fot å forklare prinsippene han forklarte, det er rett og slett for komplekst. Og ting som ikke får plass i en TikTok-video er vel knapt verdt å dele lenger. -så inspirert av dette kommer jeg med noe like tungt fordøyelig:
I dagens samfunn er veien mot demokrati og veien mot anarki den samme!
Den setningen er kort nok til å kunne postes på både X/Twi卐er og Bluesky, men det ligger ganske mye i den. For det første indikerer påstanden om at samfunnet kan bevege seg i retning demokrati at dagens samfunn ikke er demokratisk, og etter å ha skrytt av det politiske landskapet vårt litt lenger opp her så kommer kanskje den påstanden litt brått på.

I et demokrati har alle en stemme og alle har rett til å bli hørt. Men vi lever i et kapitalistisk samfunn hvor folk og bedrifters rett til å tjene penger står så sterkt at alles stemmer rett og slett ikke slipper til. Det er selvfølgelig mulig for så godt som alle å starte en blogg som denne og si akkurat hva du vil til dine 12 nesten faste lesere.
Men:
1)det er faktisk mennesker i Norge som ikke har denne muligheten. For eksempel ved en uheldig kombinasjon av statsløshet, fattigdom og analfabetisme, for å nevne de første tre jeg kom på. Og
2)disse meningene vil ikke nødvendigvis bli hørt av de som kan gjøre noe med de tingene jeg skriver om.

Retten til å si noe er ikke retten til å bli hørt, og det er noen pengesterke krefter som både er fullstendig klar over, og benytter seg av. Når et gruveselskap med milliarder å tjene vil dumpe gift på havbunnen, så kan de bare kjøpe seg plass rundt bordet med de som faktisk bestemmer over det. Vanlige folk som bor ved vannkanten som kommer til å bli forgiftet har ikke råd til å finne ut hvilket bord bestemmelsen faktisk finner sted rundt engang. Så joda, de får sagt det de vil de også, som leserinnlegg i lokalavisa eller på en aksjonsnettside, men de som skal ta avgjørelsen hører jo ikke det!

Media jobber hardt for å være relativt nøytrale, de fleste avisredaksjoner i dag er knyttet til en partipolitisk agenda, så de jobber muligens ikke hardt nok med akkurat det. Men det er en annen slagside det snakkes mye mindre om, og det er penga.

Alle media, om det er radio, nettavis, YouTube-kanal, TV, magasiner eller noen andre som ønsker å få noe ut til mer enn et par hundre mennesker, må bruke penger på å få til det. Og da må de enten ta betalt av publikum eller ta betalt av noen andre, eller begge deler. De to siste løsningene er helt klart de vanligste. Og den veien de fleste velger er reklame og sponsorater. Det vil si at pengesterke interesser som ønsker å fremme sitt budskap til akkurat ditt publikum betaler deg penger for å slippe til. Dette er en veldig lukrativ finansieringsmodell som også brukes av syklister og Nasjonalballetten. Men når du har sponsorer som inntektskilde skjer det noe. For ingen sponsorer ønsker å bli forbundet med noe kontroversielt. Husker du for eksempel hvor kjappe alle sponsorer var til å slippe pressemeldinger om at de hadde avsluttet samarbeidet med Petter Northug etter at han hadde kræsja bilen i narko-fylla?

Så hvis du bedriver innholdsproduksjon finansiert av noen som gjør hva som helst for å ikke forbindes med noe annet enn positive følelser, så former det litt hva du velger å snakke om. Noen ganger bevisst og noen ganger ubevisst. Kanskje gjør det at neste gang du skal gjøre en sak om innvandrere så intervjuer du han innvandreren som liker å stå på ski og gå i operaen, fremfor innvandreren som rapper om politivold. Selv om sistnevnte kanskje vet mer om hva nå enn saken din handler om. Og det er ikke sensur, det er redaksjonell frihet.
Redaksjonell frihet må bevares, for det er et viktig demokratisk prinsipp, men i dette tilfellet fjerner det viktige stemmer som burde bli hørt for å oppnå godt demokrati. -På grunn av penga…

Og via denne lange veien å forklare noe enkelt begynner vi å nærme oss det denne saken skulle handle om. For alle tilgjengelige metoder å spre sin stemme på er også tilgjengelig for de med penger og dermed presses kritiske eller på andre måter usexy deler av det mulige mediebildet ut.
Det finnes et aspekt med anarki som ofte er grunnen til at det forbindes så sterkt med kaos og det er fraværet av lover. Det betyr ikke at forkastelig oppførsel ikke har konsekvenser, men det betyr at ikke et enkelt offentlig organ har monopol på vold og straff. I dag er det straffbart å sende radiosendinger ut til allmuen og det er straffbart å klistre opp plakater med valgfri informasjon hvor du vil -med mindre du betaler for det! Da er det hønkadorry.

Hvis Cappelen Dam Forlag vil overtale deg til å kjøpe den siste boka til en antitrans-aktivist på utsiden av alle Oslos trikker er det helt greit, Hvis Gro skriver “JEG ELSKER BENTE” på den samme trikken må hun møte i retten. Cappelen Dam har mer penger, ferdig snakka.
Og radio? Glem det, du må ha lisens bare for å få lov til å eie utstyret, og lisensene er det så få av at de blir snappet opp av … greier du å gjette det? De med mest penger, eller “de mest seriøse aktørene” som Medietilsynet kaller dem.

Så hva kan du gjøre for å jevne ut ujevnhetene i det demokratiske landskapet? Jo, ta i bruk et par anarkistiske triks. Radio er et effektivt medium hvor du kan sitte foran en mikrofon og snakke til tusener på en gang. Alt du trenger er å lage deg en piratradiostasjon, du finner alt du trenger å vite på google, men jeg anbefaler å bruke duckduckgo.com for da får ikke myndighetene tak i den “antisosiale” søkehistorikken din. -eller kontakt meg for et lite lynkurs.
Ønsker du å være mer visuell? Subvertising Norway er en fantastisk organisasjon som hjelper deg å angripe de lysende reklameplakatene som er strødd utover alle byer i Norge, og endre salgsbudskapene til budskap som kan gjøre verden til et bedre sted.

Begge disse aktivitetene er klare lovbrudd, og de er ulovlige ene og alene fordi det tar makt vekk fra de med penger og gir den tilbake til vanlige mennesker.
Nike eller Libresse kommer aldri til å henge opp plakater om at Israels aktiviteter på Gaza er folkemord, til det står det for mye penger på spill, men vanlige folk som Hanne er ikke redd for å henge opp de plakatene.

Ulovlig opphengt plakat som kritiserer Aftenpostens bruk av folkemordet i Gaza for å selge avisabonnement

 

Dette er bare to eksempler, det finnes hundre fler og de er viktige.
Å legge opp til et system hvor folk ikke forholder seg til lover er anarki, men å legge opp til et system hvor alle blir hørt og alle stemmer blir verdsatt er demokrati. I dag, etter årevis av tilpassing til kapitalismen, er enkelte lover såpass tilpasset bedrifters behov at de går på bekostning av demokratiske prinsipper. Og dermed mener jeg at for å skape et bedre demokrati for alle må vi omfavne noen anarkistiske prinsipper.

Og i ekte anarkodemokratisk ånd oppfordrer jeg deg til å fortelle meg hvor jeg tar feil. Og hvis du blir bøtelagt i prosessen med å si det skikkelig høyt og tydelig, så spleiser jeg på bota, OK?